Begrepet fartøyvern brukes i hovedsak om bevaring av kulturhistoriske fartøy i flytende stand gjennom aktiv bruk. Denne formen for vern begynte på 1960-tallet med fartøy som redningskøyta Colin Archer, skonnerten Svanen, hjuldamperen Skibladner og lokalbåten Børøysund.
Bakgrunn
I begynnelsen var interessen størst på Østlandet, men utover 1970 og 80-tallet spredte bevegelsen seg til hele landet. Det var i starten liten interesse fra de offentlige vernemyndighetene. Norsk Kulturråd ble etter hvert en viktig støttespiller for den nye fartøyvernbevegelsen og fram til 1980 var det bevilget mindre beløp til om lag 20 fartøy. Søknadene økte i omfang og Kulturrådet følte etter hvert behov for å utarbeide en samlet plan for tilskuddspolitikken. I 1977 oppnevnte Norsk Kulturråd et eget utvalg under ledelse av museumsdirektør Halvard Bjørkvik for å utrede fartøyvernet i Norge. En landsomfattende fartøyregistrering ble igangsatt. Utvalget konkluderte med at det hastet med å få utarbeidet en verneplan og at det offentlige måtte bidra til å ivareta en representativ grunnstamme av fartøy.
D/S Børøysund på Stokmarknes i 1981 under Vesterålske Dampskipselskap 100 års markering