Paaslippen Hovedbilde

M/K Fuglø

Alle kystboere mellom Rørvik og Havøysund har et forhold til denne båten. Hver høst og før jul, fra 1954 til 1985, kom Fuglø med årets frukt og grønnsaker til den Nordnorske befolkninga. Lukta av epler når romlukene ble tatt av, varslet at jula stundet til.

I 1998 fikk Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum en hyggelig telefon fra Normann Nilsen på Sleneset: ”om vi var interessert i å overta den eldste fraktebåten i Nord Norge?”, samme år overtok Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum den 121 år gamle fraktebåten Fuglø. I 2001 brant det ombord da båten sto på slipp. Skulle dette være slutten for den gamle damen…?

For å følge ukentlig blogg rundt arbeidet på Fuglø, kan du klikke her: http://fuglo1877.blogspot.com/

 

”FUGLØ” ex ”ANNA MARIE”.
Både eier og båt pensjonerte seg i 1997 og han syntes det var for galt å hugge opp en gammel sliter, fortsatt i god stand. For en rimelig sum ville han selge båten til NNFB. En rimelig sum – på toppen av andre utgifter – er alltid for mye i museums- og fartøyvernsammenheng. Etter besøk på Sleneset og besiktigelse av båten, en 78 fot kutter, opprinnelig jakt bygget i 1877 i ”Næshavn”, Tysnes, ble det bestemt å slå til. Det er forsket og skrevet lite om små-fraktefarten i Nord Norge og nesten ingen fraktebåter er tatt vare på i opprinnelig drakt. Anna Rogde har blitt passasjerbåt, det samme gjelder Mathilde, Dyrafjeld og mange andre hentet i Nord Norge. Fuglø har en spesiell plass i mange nordlendingers hjerte, for ikke å si mage. I mange år, fra midt på 50-tallet til i 1985 gikk hun inn i hver en fjord og havn fra Trøndelag til Havøysund med frukt og grønnsaker for Hågensen. Etter hvert også i regi av rederen. ”Der det var ei kai gikk vi inn, på kryss og tvers i Tjeldsundet” sier Normann. I slutten av september startet først turen med sommergrønnsaker. Typisk leveranse til Værøy var 8000 kg potet, 3000 kg gulrot, 1500 til 2000 kg kålrot og 1000 kg hodekål. Så ble det en ny tur fram mot jul med vinterforsyning. Noen sendte til og med forskuddsbetaling for å være sikre på at Fuglø kom innom med sin dyrebare last. Mange minnes med glede og vann i munnen lukta av epler når romlukene ble tatt av. Da var jula kommet!

Så var det pengene. Norges Råfisklag ble kontaktet for et økonomisk bidrag. Direktøren var positiv, men i styremøte skar det seg og det ble avslag. Norges Museumsforbund hadde samtidig en artikkelserie i Aftenposten om elendigheten ved norske museer, og det ble også en omtale av NNFB som kanskje allikevel måtte senke den eldste fraktebåten. Noen dager etter avisartikkelen ringte en vennlig, eldre herre og spurte og grov om aktiviteten ved NNFB. Antakelig var han fornøyd med det han fikk høre. Ett av de hyggeligste spørsmål daglig leder fikk noen gang var ”vil det hjelp om dere får en kvart million?” Det var en av styremedlemmene i Oslo Internasjonale Sjømannshjems Fond som tok affære i kystkulturens navn. Og pengene kom! I juni 1999 kom hele styret på besøk og fikk båttur med seimølja ombord.

Båten hadde noen mindre pålegg. Skifting av 7 rekkestøtter var det alvorligste, men ikke verre enn at ho skulle til Harstad under festspillene i Nord Norge i juni 2001 med utstilling og håndverksdemonstrasjoner. For en siste finpuss ble Fuglø slippsatt. Da skjedde den største ulykken. Tidlig en morgen gikk brannalarmen. Fuglø brant! Rask utrykning begrenset skaden til innredningen i overbygget. Casingen i stål og styrhuset i aluminium sto igjen som tomme skal. Noen rekkestøtter, litt av dekket og galgedekket var skadet. Turen til FINN måtte gjøres med en annen båt.

Så har tida gått, mens Riksantikvaren har hatt tid til å vurdere verneverdi og prioriteringer. Endelig, i 2006 ble det tatt en positiv avgjørelse. Fuglø skal seile igjen! Den første bevilgningen på 500 000 var på plass og restaureringa kunne starte. Dvs, pengene strekker stort sett til å demontere, rive og kjøpe inn noe materialer for arbeide over 3 – 4 år framover. I prosessen med riving og demontering tas det kollossalt med bilder (takk til den digitale verden), skisser og oppmålinger. Gode bilder i A4 format er greie å bruke som skisser for målsetting og dokumentasjon. Parallelt med riving og arbeidet ombord, starter et møysommelig arbeide med å finne ut av historia til båten. Både tidligere eiere, drift, reparasjoner, motorbytte, ombyg-ginger og i det hele tatt alt av båtens historie prøver vi å dokumentere. Kildene er mange, men gamle eiere, familie, mannskap og arbeidere på verft der båten har vært er de nærmeste å spørre. Og i tillegg de arkivene som tar vare på historia til båter.

Allerede våren 2006, før arbeidet startet, inviterte vi Normann og elektrikkeren som hadde gjort jobbene på Fuglø helt fra 70 tallet på besøk. Det nye styrhuset ble bygget og montert i 1984. Normann har med bilder, et helt album. Mens de to går ombord og peker og forteller blir de filmet og beretningene tatt opp på lydband. Han er full av historier om båten og årene ombord. Masta er den originale fra 1877, bare skåret ned på lengden etter hvert som det kom bruer på Helgeland. I trange og grunne sund var det mangt å passe på. Ett sted passerte de et gammelt handelssted med steintrapp ned i sjøen. Rett etter trappa er det et grunt sund med bru over. Her måtte det sjekkes at det var så stor flo at tre trinn var omflødd, ellers var det for grunt i sundet. Men var 7 trinn skjult, gikk ikke masta under brua. Han forteller om mange år med frakt av tørrfisk fra Røst til Bodø, blanda frakt av alle slag varer til folk og fe til de mange øyene og veiløse fjorder så langt sør som Lysøysund. Overalt ble Fuglø og mannskapet tatt vel imot. Det var sjølve livsnerven for mange steder. Det vanket både kaker, spann med middag til turen videre og mang en hyggelig prat etter lossing. De siste 10 årene var det frakt av isoporkasser fra Rødøy til lakseslakteriene i området som var eneste oppdrag. Men småfraktefarta ble innhentet av den nye tid. Bruer og bedre veier gjør transporten med trailer raskere og billigere. I 1997 var det slutt for Fuglø.