Nordnorsk Båtmuseum, historie

DSC 1571

Ishavsskipper Bertheus Eilivsen pensjonerte seg i 1928 og stilte ut noen av familiens gamle Nordlandsbåter i to store naust på Årstein. Gratangen Turiststasjon ble bygget samme år, og markedsførte naustene og båtene for sine gjester. Da Bertheus døde i 1937, overtok to av brødrene i Gratangsbotn, Olaus Eilvsen Traning og Martin Eilivsen de fire Nordlandsbåtene, etter hvert også en fangstbåt fra ishavsskuta «Canada», og sørget for et museumsbygg i ei tyskerbrygge i 1954. Denne båtsamlinga nevnes i et rundskriv til de lokale ungdomslagene og fiskerlagene anno 1948, hvor tanken om et fiskerimuseum eller «fiskartun» i Gratangen luftes.

Klikk her for å lese rundskrivet

I 1982 overtok Gratangen kommune Bertheus Eilivsens samling av nordlandsbåter, flere båter ble inkludert i samlinga og i 1989 ble museet Gratangen Båtsamling offisielt åpnet. Båtmuseet verdens største samling av nordlandsbåter, den eldste båten er fra 1825. Samlingen er unik både regionalt og nasjonalt. Den teller vel 70 båter, men det er bare plass til en liten del av samlingen i utstillingen.

På nittitallet ble de tre nasjonale farøyvernsentrene opprettet, i Hardanger, Kristiansand og Gratangen. I 1995 ble Gratangen Båtsamling en del av stiftelsen Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum. Men selv om båtmuseet i dag er en del av fartøyvernsenteret, er det fremdeles de gamle nordlandsbåtene som er kjernen i utstillingen.

Men hvorfor skulle vi ha et helt museum bare med nordlandsbåter?

I det gamle kystsamfunnet var båten det viktigste en mann kunne eie. Båten var livsnerven ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet. Båten skaffet mat, for til dyrene og ved til brensel. Den ble brukt når jordmora, presten eller lensmannen måtte tilkalles, og ikke minst til sosiale samvær.

Langs vår langstrakte kyst har bebyggelsen gjennom tidene alltid vært vendt mot havet. Det var først når bilen kom og veiene ble utbygd at bebyggelsen bredte seg innover i landet.

Båtholdet var svært spesialisert. Nordlandsbåten finnes derfor i et stort spekter av størrelser, og som den tidlige folkelivsforskeren Eilert Sundt sa, er nordlandsbåten «et mærkelig exempel på enhed i en stor mangfoldighed».

Museets mange båter viser noe av denne variasjonen. Båtene varierer etter bruk, familiens økonomiske situasjon, og båtbyggerens tradisjon.